Du blunker, og et nytt år er over. Fødselsdager kommer raskere. Ferier føles nærmere hverandre. Barndommens somre strakte seg for alltid, men nå flyr til og med helgene forbi. Tiden øker egentlig ikke hastigheten. Men det føles definitivt slik.
Hjernen din har en minnebasert klokke
Vi føler egentlig ikke at tiden går. Vi husker den. Og det minnet formes sterkt av hvor mye som skjedde, hvor nytt det føltes, og hvor det skilte seg ut.
Når du er ung, er nesten alt nytt. Første sykkel. Første venn. Første hjertesorg. Hjernen din lager mange ferske minner. Det fyller tiden med detaljer, og detaljert tid føles langsommere i ettertid.
Etter hvert som du blir eldre, blir flere dager uklare. Pendlingsrutiner. E-poster. Oppvask. Du husker færre utpregede hendelser. Det gjør at fortiden virker kortere. Mindre pakket. Raskere.
Enårsperioden blir tynnere
Når du er fem, er et enkelt år en stor del av livet ditt. Det utgjør 20 prosent av alt du har levd. Derfor føles et år langt. Det er stort.
Når du er 50, er et år bare 2 prosent. Det bærer ikke den samme vekten. Det glir lettere forbi. Den mentale matematikken følger med uten at du legger merke til det.
Denne ideen kalles noen ganger “proportjonal tidsoppfatning.” Jo mer du har levd, desto mindre føles hver nye periode i forhold.
Rutiner gjør ting raskere
Å gjøre det samme om og om igjen, fremskynder opplevelsen av tid. Når dagene ligner hverandre, komprimerer hjernen dem til en uklarhet. Den registrerer bare nye eller følelsesmessig ladede øyeblikk som verdt å lagre.
Hvis uken din ser ut som forrige uke, og uken før det igjen, glir disse dagene raskt forbi når du ser tilbake. Selv om du var opptatt, sier minnet ditt: “Det skjedde ikke mye.”
Hvorfor nyhet senker tiden
Nyhet bryter mønsteret. Derfor føles ferier lengre enn vanlige uker, selv om de er kortere. Hjernen din er på høygir, og lagrer nye lukter, lyder, smaker og overraskelser. Det gjør hvert øyeblikk rikt og fullt.
Dette er også grunnen til at skumle eller intense hendelser føles sakte mens de skjer. Hjernen din er fokusert, og følger med på alt i detalj. Det er det motsatte av autopilot.
Faktorer som får tiden til å føles som den raser
- Å leve etter en rigid timeplan med lite variasjon
- Å bruke timer på å bla gjennom eller multitaske uten fullt fokus
- Mangel på søvn, som demper minne og oppmerksomhet
- Å hoppe over pauser, reise eller nyhet i hverdagen
- Konstant stress, som skyver hjernen inn i kortsiktig overlevelsesmodus
Disse vanene sliter deg ikke bare ut. De krymper også tidsforståelsen din, og gjør at dagene forsvinner i ettertid.
Du kan bremse det litt
Du kan ikke stoppe tiden. Men du kan strekke opplevelsen av den. En måte er å skape flere minneverdige øyeblikk. Disse trenger ikke å være store. En tur i en ny park. Lage noe ukjent. Ring en gammel venn ut av det blå. Alt som vekker oppmerksomheten din.
En annen måte er å fokusere dypt. Å være til stede bremser sinnets tempo. Håndskrevet notering, meditasjon, lesing, eller å sitte stille i ti minutter kan hjelpe.
Minne former din tidsforståelse
Det handler ikke om hvor mye tid du bruker. Det handler om hvor mye tid hjernen din legger merke til. Vi lagrer det som skiller seg ut. Vi hopper over resten. Derfor føles et liv fullt av små endringer og nye opplevelser lengre enn et liv fullt av kopierte dager.
Etter hvert som vi blir eldre, er det lett å falle inn i rutiner. Det er ikke dårlig. Men å variere litt, kan få tiden til å føles mer fylt igjen.
Det handler ikke bare om å legge til flere timer. Det handler om å få timene til å føles som om de betyr noe.