Du satte alarmen din til klokka 07.00. Du bestilte en flyreise som går klokka 20.00. Disse merkene føles automatiske. Men hvor kom de fra? Og hva betyr de egentlig? Det viser seg at svaret går tilbake til det gamle Roma og måten de så på himmelen på.
Hva a.m. og p.m. egentlig står for
Disse forkortelsene kommer fra latin. “a.m.” er kort for ante meridiem, som betyr “før middag”. “p.m.” står for post meridiem, eller “etter middag”. “Meridiem”-delen refererer til klokka rundt middag, når solen er på sitt høyeste punkt på himmelen.
Så 10 a.m. betyr 10 timer før middag. Og 3 p.m. betyr 3 timer etter. Enkelt i teorien, men det kan fortsatt forvirre folk rundt klokka 12. Mer om det snart.
Hvorfor vi bruker et 12-timers system i det hele tatt
Vi deler dagen inn i to halvdeler på 12 timer hver. Dette stammer fra gammel egyptisk og romersk tidtaking. Begge kulturer brukte solur og la merke til at dagen naturlig delte seg mellom lys og mørke.
Tallet 12 var ikke tilfeldig. Det dukker opp ofte i tidlige telle- og målesystemer, sannsynligvis fordi det kan deles jevnt med 2, 3, 4 og 6. Det gjorde det lettere å dele dagen opp i håndterbare deler uten komplisert matematikk.
Midnatt og middag er de rare
Her blir det litt rart. Middag er merket 12 p.m., men det er punktet som deler formiddag fra ettermiddag. Og midnatt er 12 a.m., selv om det egentlig er starten på en ny dag. Det føles bakvendt, men logikken er basert på når solen passerer eller ikke har passert sitt høyeste punkt.
Tenkt slik: 12 a.m. betyr null timer før middag. Midnatt. Dagen er ny. 12 p.m. betyr null timer etter middag. Solen har akkurat nådd sitt høyeste punkt.
Hvordan disse merkene spredte seg rundt om i verden
Det latinske systemet ble populært under det romerske imperiet. Senere brukte europeiske mekaniske klokker 12-timers urskive, noe som styrket bruken av a.m. og p.m. Når klokker spredte seg med kolonisering og handel, fulgte formatet med.
I dag bruker de fleste land 24-timers format i offisielle sammenhenger som transport og militæret. Men hverdagslivet i steder som USA, Canada og Filippinene går fortsatt på a.m. og p.m.
Hvorfor 24-timersklokken ikke er universell
24-timersformatet unngår forvirring. Ingen trenger å spørre om et møte er klokka 07 om morgenen eller om kvelden. Men mange synes det er mindre naturlig for uformell bruk. Å si “Jeg møter deg klokka 21:00” flyter bare bedre enn “21:00”.
Derfor eksisterer begge systemene fortsatt. Det ene er presist. Det andre er kjent. I noen kulturer brukes begge side om side avhengig av sammenhengen.
- Antar at 12 a.m. betyr middag
- Planlegger 12 p.m. og tror det er midnatt
- Blander tidlige flytider om morgenen
- Skriver “a.m.” med store bokstaver (det skal være små)
- Bruker både 24-timers og a.m./p.m. sammen (som “14:00 p.m.”)
Disse feilene er lette å gjøre. Men når du vet hva begrepene betyr, er det enklere å unngå dem.
Hvorfor dette gamle systemet fortsatt fungerer
a.m. og p.m. er korte, enkle og kjente. De knytter oss til noe vi alle forstår: solen står opp og går ned. Og selv med all vår teknologi lever vi fortsatt etter solens mønster. Morgen er når den står opp. Kveld er når den synker.
Derfor ble merkene værende. Ikke fordi de er perfekte. Men fordi de fungerer godt nok og har vært rundt lenge nok til at de fleste av oss aldri tenker over dem.
Hvordan tiden snakker til oss hver dag
Du snakker kanskje ikke latin, men du sier det hver gang du setter en påminnelse eller planlegger en samtale. a.m. og p.m. er små levninger av gammel tidtaking som lever i din daglige rutine. De minner oss om at selv det mest moderne livet fortsatt følger mønstre som går tilbake tusenvis av år. Rett før middag. Rett etter. Det er egentlig alt vi trenger å vite.